forfølge

for- +‎ følge, after Low German vorvolgen.

forfølge (imperative forfølg, infinitive at forfølge, present tense forfølger, past tense forfulgte, perfect tense forfulgt)

1. to pursue
2. to chase
3. to prosecute
4. to persecute

• jagte
• plage

• “forfølge” in Den Danske Ordbog

From for- +‎ følge, after Low German vorvolgen.

forfølge (imperative forfølg, present tense forfølger, passive forfølges, simple past forfulgte, past participle forfulgt, present participle forfølgende)

1. to chase, pursue, to follow at speed
2. to persecute

• “forfølge” in The Bokmål Dictionary.