forføre

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvōren.

forføre (imperative forfør, infinitive at forføre, present tense forfører, past tense forførte, perfect tense forført)

1. seduce
2. corrupt

• forførelse
• forførende
• forfører
• (archaic) forførerske

• forlede
• lokke

• “forføre” in Den Danske Ordbog

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

forføre (imperative forfør, present tense forfører, passive forføres, simple past forførte, past participle forført, present participle forførende)

1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

• “forføre” in The Bokmål Dictionary.
• “forføre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

forføre (present tense forfører, past tense forførte, past participle forført, passive infinitive forførast, present participle forførande, imperative forfør)

1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

• forføra

• “forføre” in The Nynorsk Dictionary.