påtale

på +‎ tale.

påtale c (singular definite påtalen, plural indefinite påtaler)

1. (formal) a reprimand (in a professional or legal context)
   • 2006, Folketingets ombudsmands beretning for året ...:

     ... havde ministeriet imidlertid ikke fundet at der forelå det fornødne grundlag for at give Dem en advarsel i henhold til tjenestemandslovens § 24, men De fik en kraftig påtale ...

     ... the ministry had not, however, found that the necessary basis for giving you a warning cf. §24 of tjenestemandsloven existed, but you did get an emphatic reprimand ...

   • 1986, Ugeskrift for læger:

     Ikke sjældent er det netop denne bestemmelse i de etiske regler, der overtrædes og medfører påtale fra rådet.

     Not rarely, it is this particular provision in the ethical rules that is breached and leads to a reprimand from the council.

   • 1994, Tandlægebladet:

     For ansatte, som overtræder reglerne, reageres der i første omgang med mundtlig påtale og tilbud om hjælp.

     For employees that break the rules, the initial reaction is a verbal reprimand and an offer for help.

• udskældning (less formal), skideballe (very informal and slightly vulgar)

påtale (imperative påtal, infinitive at påtale, present tense påtaler, past tense påtalte, perfect tense påtalt)

1. (formal) to reprimand (in a professional or legal context)

• “påtale” in Den Danske Ordbog